Artikkelside

Bokmålsordboka

brennemerke 1

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et brenne­merkebrenne­merketbrenne­merkerbrenne­merkabrenne­merkene

Betydning og bruk

merke (1, 1) som er brent inn (i hud);
Eksempel
  • han hadde brennemerker etter sigaretter over hele ryggen